Det ukjente fjellfolket

På høyfjellet på Nord-Vestlandet er det utallige spor etter et gammelt fjellfolk. De forteller oss kanskje at de første nordmennene var fjellfarende, og ikke sjøfarende, slik vi lenge har trodd.

Astor Furseth



Bogestelle – et skjult skytested bygget av stein – med jeger ved Trollkyrkja i Norddal. Vi vet nå at disse er typiske for vestlandsfjellene, og i norddalsområdet er det funnet hele 900 av dem. Det er imidlertid lite data som viser hvor gamle de er.
Foto: Illustrasjon: Eva Furseth


Fosnakulturen (ca. 11 000-7000 år før vår tid) er et samlebegrep på de eldste funnene fra steinalderen som er gjort i Norge. Arkeologenes og historikernes hypotese er at den første bosetningen kom til isfrie kystområder for ca. 10 000 år siden, fra sør, fra det som i dag er Nord-Tyskland, Danmark og Skåne. De eldste funnene fra Fosnakulturen er ca. 10 500 år gamle (Ryfylke).

Et karakteristisk trekk for denne kulturen er at boplassene er knyttet til de gamle strandlinjene. Under istiden var landet presset ned av mektige ismasser, men da isen smeltet bort, hevet landet seg sakte. De eldste fosnaboplassene ligger derfor høyere i terrenget enn de yngre boplassene

Redskapene som disse pionerinnbyggerne brukte var laget av stein, spesielt flint, mest fra Danmark, eller den kom med drivisen. De fant også gode alternativer til flint i norsk natur, som bergkrystall, chert (finkornet kvarts med sedimentær opprinnelse) og kvartsitt. Funnene i Norge ligner på andre funn fra nordeuropeiske boplasser i samme periode.

Denne hypotesen for tidlig bosetting begynte å ta form etter et funn i 1909 på Nordlandet i Kristiansund (Fosna er et annet navn på Kristiansund), og den blir stadig bekreftet av ny kunnskap fra utgravninger som er initiert av økonomiske grunner (utbygginger for olje- og gassvirksomheten, spesielt på Møre, veier, industri). De aller fleste funnene etter Fosnakulturen er gjort langs kysten av Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal. En stor del av landskapet innenfor forblir derimot terra inkognito.

Forskerne baserer altså tolkningene på funn fra mengdevis av utgravninger i kystområder fra Rogaland til Finnmark. Og hypotesen blir tilsynelatende styrket ved at andre steder ikke blir undersøkt. Men forskerne har egentlig et problem, selv om de later som om de ikke har det. Det er nye, interessante funn i den langstrakte høyfjellrekken mellom Øst- og Vestlandet som nå utfordrer oppfatningen av at Fosnakulturen representerer de aller første nordmennene.

Fangstkultur i høyfjellet

I fjellet på indre Sunnmøre, der jeg er godt kjent, har det blitt stadig klarere at det har levd mennesker for lang tid tilbake. I de siste årene har sporene fra denne fjellkulturen blitt svært omfattende.

Øystein Mølmen var den første som fra 1990-årene av foretok systematiske undersøkelser, og etter den tid er det gjort en mengde nye funn. Det har blitt oppdaget et enormt antall fangstanlegg og overnattingssteder i høyfjellet. De tilhører en rik fangstkultur som representerer mange generasjoner og skiftende klimatiske forhold.

Tafjordfjella, nordover opp mot Sunndalsfjella og sørover mot Sogn, er fulle av slike spor. Det er dyregraver, ledemurer, kjøttlagre, primitive steinbuer, "skoger" av bautasteiner og steinsirkler. Men det mest forbløffende er mengden av bogesteller. Bogestelle er et steinmuret skjulested, eller skytestilling, for jakt med pil og bue eller spyd, som vi nå vet er typiske for vestlandsfjelleme.

Bare i norddalsområdet er det funnet 900 bogesteller i høyfjellet. Mange er godt bevart, andre nokså forfalt, særlig de med høyest beliggenhet. Noen har vært dekket av isbreer og har nylig dukket fram ved tilbakegang av breen. Det er underlig at flere av de høyeste er plassert på smale egger i 1650-1750 meters høyde, og at de har skyteretning tilsynelatende ut i løse lufta.

Isfrie områder under slutten av siste istid, samt nunataker, er omdiskuterte emner, men slike kan åpne for muligheten av nomadiske jegerstammer. Selv om går vi 12 000 eller 13 000 år tilbake i tid, fantes det kanskje levelige vilkår for reinsdyr i noen fjellområder. Reinen fulgte kulden og trakk mot nord, og jegerfolket fulgte etter.

Modeller av isens utbredelse og nedsmelting blir viktige for å forstå dette. Planter og dyr inntok landområder som isen mistet, og botanikere mener at produksjonen av beiteplanter antagelig var betydelig på Sunnmøre (1500 m o.h.) under disse varmeperiodene.

De første menneskene kunne ha fulgt reinen innover i fjellet, enten til nunataker eller til isfrie lommer. Funn av store fangstsystemer i høyfjellet reiser spørsmålet om det ble jaktet på rein allerede mens iskappen dekket store deler eller lå i fjellsidene. Det vil forklare plasseringen av de høyeste fangstanleggene.

Arkeologene er låst til oppfatningen om at menneskene i den eldste pionerfasen bodde på kysten og foretok streiftog inn i fjellet. Men det er mulig det var omvendt. Det jegerfolket som forsvant i Nord-Tyskland for 12-15 000 år siden dro kanskje ikke først langs norskekysten, men fulgte reinens vandringet mot høyfjellet i nordvest.
18.06.2013

Arkeolog Morten Ramstad med en 11 000 år gammel pilspiss av flint, funnet i 2012 i Langfjelldalen, Norddal. Dateringen gir grobunn for tanken om at de første nordmennene fulgte reinen inn i fjellet, og ikke var sjøfarende, slik den rådende hypotesen sier.
Foto: Astor Furseth
Funn og dateringer

Det fins enkeltstående bogestelle så vel som ansamlinger på mer enn 70 stykker, men alle har ikke vært i bruk på samme tid. De laveste på ca. 900 m o.h. er neppe svært gamle, de på toppene og eggene over 1700 m o.h. er trolig mye eldre. Det er problematisk med datering av slik steinmuring i høyfjellet. Håpet har vært gjenstandsfunn etter hvert som breene trekker seg tilbake, men til nå er det gjort bare få enkeltfunn (5000 år gamle) ved fangststeder i Norddalsfjella.

I 2006 ble det endelig utført arkeologiske utgravninger i denne høyfjellrekken (Vitenskapsmuseet, NTNU). De er gjort ved Reinsvatn i Sunndalsfjella, med funn av boplasser og gjenstander som er ca. 10 000 år gamle.

Det fins et lysstreif til. Sommeren 2012 ble det for første gang foretatt en utgravning i fjellet på Sunnmøre. Arkeologer, i regi av Universitetsmuseet i Bergen, gransket et felt oppe i Langfjelldalen (ikke så langt fra Trollstigen). Dette er nettopp i et område med mange steinmurte fangstanlegg. Det ble funnet en boplass og nesten 1000 objekter, mest av flint og bergkrystall. Blant annet ble pilspisser vurdert til å være ca. 11 000 år gamle. Det lot seg faktisk gjøre å finne nok kull fra et ildsted til C-14 datering. De bekrefter denne alderen.

For 11000 år siden var avsmeltningen åpenbart kommet langt i Langfjelldalen, og vi har fått bevis på at en gruppe jegere holdt til der på den tiden. Kan denne boplassen settes i sammenheng med de mange, gamle fangstanleggene i fjella rundt? Spørsmålet burde være så interessant for forskerne at undersøkelser av dette fjellfolket blir prioritert.

No hay comentarios:

Publicar un comentario