De første mennesker i Norge

Isen smelter

I mange tusen år var Norge dekket av is.
 Da var det ingen mennesker her. Landet vårt var som en veldig stor isbre.

Isen begynte langsomt å smelte. 
Først smeltet den langs kysten, og etter hvert ble nesten all isen borte. 
Dette skjedde for omtrent 11 000 år siden. Da isen hadde smeltet, begynte det å vokse planter. Først kom lav og mose, deretter gress, urter og busker. De første trærne var bjørketrær. Etter hvert kom dyrene hit, og til slutt kom menneskene. Vi kan si at menneskene fulgte etter dyrene. Dyrene viste menneskene at de kunne finne noe å leve av.

Steinalderen hadde begynt. 

Den varte i mer enn 7000 år. Den første delen av steinalderen kaller vi eldre steinalder.

Hvordan kan vi vite noe om steinalderen? 
Vi vet en del fordi det er funnet spor etter menneskene og livet deres. Likevel er det mye vi ikke vet. Arkeologer leter etter spor fra steinalderen. Det kan være en pilspiss eller en steinøks som folk har laget, en boplass hvor de har bodd, eller et bilde folk har risset i stein. Hver ting man finner er en bit i et puslespill. Arkeologen setter sammen bitene for å få fram et bilde av hvordan folk levde før.

Mye av det som arkeologene finner av våpen og redskaper fra steinalderen, er lagd av stein. Det er derfor vi kaller denne perioden for steinalderen.

Til å tenke over:

- Hvorfor smeltet isen først langs kysten, tror du?

- Hvor tror du de første menneskene i Norge kom fra?

- Hvorfor er mesteparten av det vi har funnet fra steinalderen, lagd av stein? Hvorfor har vi ikke funnet rester etter klær, for eksempel?

- Fortsatt finner vi ut nye ting om steinalderen. Hvordan kan vi finne ut noe nytt om det som hendte for så lenge siden?
Jegere, fiskere og sankere

De første menneskene i steinalderen bodde ved kysten. De fisket i havet og jaktet på ville dyr. Da trengte de redskaper som passet til jakt og fiske. 
De brukte blant annet stein og bein til å lage seg spyd, økser, pil og bue, harpuner og fiskekroker.

               
Steinalderboplass 

De var også sankere
De levde av det de kunne samle eller sanke i naturen. Det var for eksempel bær, nøtter, røtter og skjell og fugleegg.

De fisket fra båter som de hadde lagd av skinn eller stokker. Flere av de fiskesortene vi har i dag, fantes i steinalderen; sei, torsk og laks. Steinaldermenneskene drepte også sel, og noen ganger drepte dem hval. Selen gav dem både mat og skinn.

                    
                           Fiskeredskaper av bein.

Reinsdyr, hjort og elg var de dyrene det ble jaktet mest på. Disse dyrene levde ikke helt ute ved kysten, men i skogen og oppe på fjellet. Menneskene måtte bevege seg bort fra kysten og mer inn i landet for å jakte på slike dyr. Når et reinsdyr var drept, utnyttet de alle delene av dyret. Pelsen ble til telt, tepper og klær, kjøttet ble brukt til mat, geviret og beina ble til redskaper og pyntesaker, og senene brukte de til å sy med. Magesekken kunne brukes som kokekar. Da tok de magesekken fra et stort dyr, hengte den opp og fylte den med vann, mat og glovarme steiner fra bålet. De varme steinene fikk vannet til å koke.

Det fantes også bjørn, rev og ulv i steinalderen. Det er usikkert om steinaldermenneskene spiste rev, men bjørnekjøtt var nok vanlig å spise, og bjørneskinnet var veldig nyttig.

Noen dyr ble det jaktet på mest på grunn av pelsen. Bever, oter, ekorn, mår og grevling var slike dyr. Pelsen var myk og varm og kunne brukes til klær – og kanskje brukte de også pelsen til byttehandel.
                            
Reinsdyr var et viktig dyr for jegerne.

I løpet av steinalderen forandret klimaet seg, og det ble varmere enn det er i vår tid. Derfor fantes det også noen andre dyrearter enn dem som lever her nå, for eksempel villsvin. Villsvin kunne lett bli sinte, de var sterke og hurtige og hadde store, skarpe støttenner, så det kunne være farlig å jakte på dem.

Kanskje levde det også urokser i Norge i steinalderen? Det vet vi ikke sikkert. Vi vet at det levde ville hunder, og etter hvert klarte menneskene å temme hundene og bruke dem til jakt.
Steinaldermat

Steinaldermenneskene spiste noe av maten rå, uten å steke eller koke den. For å kunne steke eller koke mat trengte de ild. Det gikk an å lage ild ved å gni to tørre trestykker mot hverandre. De kunne også bruke flint for å lage ild, da slo de to flintstykker mot hverandre. Flint er en hard steinsort, og den er ganske sjelden. Den flinten de brukte i steinalderen, og også den vi kan finne i Norge i dag, kommer egentlig fra Danmark eller Sør-Sverige. Flinten hadde frosset fast i isen og drevet med havstrømmene. Det hendte også at steinaldermenneskene skaffet seg flint ved byttehandel.

Steinaldermenneskene kunne steke mat på bålet eller kunne bruke magesekken fra et stort dyr som kokekar. De kunne også lage mat i en kokegrop. En kokegrop var en grop folk grov i bakken. Først fylte de gropen med glovarme steiner, så la de maten nedi og dekket over med flere steiner. På toppen la de et lag jord slik at varmen skulle holde seg nede i gropen. Det tok nok litt tid å lage mat på denne måten.

Til å tenke over:

- Hva spiser du som vokser vilt i naturen?

- Vi ser at steinaldermenneskene ikke hadde hull i tennene. Hva tror du er grunnen til det?

- Vi ser også at tennene deres var veldig slitte. Hva var grunnen til det?

- Tror du menneskene i steinalderen hadde god eller dårlig tid?
Familieliv

Menneskene i eldre steinalder var nomader. Det betyr at de flyttet dit det var lettest å finne mat, og der det var best å bo for årstiden. De kunne flytte flere ganger i løpet av et år. Vi tror at steinaldermenneskene bodde sammen i grupper. Det var noen få familier som bodde sammen. Kanskje samlet flere grupper seg fra tid til annet for feirer høytider, bytte varer eller høre nytt.
                     
Steinalderbolig.

Steinaldermenneskene var litt lavere enn oss, men de var nok sterkere. Vi vet ikke helt sikkert hvordan de gikk kledd, for vi har ikke funnet noen rester etter klær fra eldre steinalder. Antagelig lagde de seg klær av skinn og planter som ble sydd eller flettet sammen. De brukte skinn fra forskjellige dyr, etter temperaturen og hvilken årstid det var. Om vinteren trengte de skinn med varm pels, for eksempel fra reinsdyr eller sel. Når det var varmere, brukte de kanskje klær av tynt hjorteskinn. De brukte smykker også. De kunne lage smykker av gevir, dyretenner, stein og rav. Rav er stivnet kvae fra veldig gamle bartrær.

Barna ble regnet som voksne tidligere enn det som er vanlig i dag. For å lære å klare seg i livet var det viktig at barna var med de voksne i deres daglige gjøremål. Slik lærte barna å jakte og finne mat. De lærte hvilke planter de kunne spise, og hvordan de kunne lage redskaper, våpen og klær. Alt dette var nødvendig for dem å kunne når de selv ble voksne.

Barna hadde tid til å leke også. De lagde leker av ting de fant i naturen, og de syntes sikkert det var morsomt å fange smådyr.

Om kvelden samlet antagelig familien seg rundt bålet, og kanskje fortalte de historier. Vi vet at de hadde språk og kunne forstå hverandre, men vi vet ikke hvordan språket deres var.

Til å tenke over:

- Hvordan tror du det er å leve av det du kan få tak i fra naturen?

- Hva kan grunnen være til at steinaldermenneskene var litt lavere enn menneskene i dag?

- De voksne hadde også fritid. Hva tror du de gjorde da?

- Hvordan kan en vanlig dag for et barn i steinalderen ha vært?
Religion

I steinalderen var menneskene avhengige av naturen for å overleve. De trodde nok at det fantes krefter, eller guder, som bestemte over naturen, og derfor trengte de gudenes velvilje for å klare seg. De kan ha ofret mat eller annet av verdi til gudene.

Vi vet at steinaldermenneskene hugde bilder av mennesker og dyr inn i stein og fjell. Disse kaller vi helleristninger. Det kan godt være at helleristninger av dyr ble lagd for å få bedre jaktlykke eller til å markere gode jaktsteder.

Det er funnet flere helleristninger fra steinalderen i Norge.
                       
Veideristning fra Stein, Ringsaker,

Vi vet ikke hva steinaldermenneskene tenkte om døden, men vi vet at de begravde sine døde. Noen fikk med seg gaver i graven, som mat, redskaper og smykker.

Til å tenke over:

- Vi vet ikke helt sikkert hvorfor helleristningene ble lagd. Hva tror du?

- Helleristninger av dyr hadde ofte noen tegn inni seg, slik som du kan se på bildet. Hva tror du slike tegn kunne bety?

- Hva kan grunnen være til at de døde fikk med seg noe i graven?



Skrevet av Hanne Solem i samarbeid med Kulturhistorisk museum, UiO.

No hay comentarios:

Publicar un comentario